1000 takk for alle de gode råd du gav meg når jeg skrev ” en fin utfordring”. Jeg må si det går bra med min hund i agilitien. Det er ikke mange ukene siden jeg skrev men nå er startproblemene ved første hinder borte. Nå starter han greit uansett hvilket hinder jeg vil at vi starter fra bortsett fra vippa.

Han er også raskere og mindre nølende enn han har vært før, selv om tempoet selvfølgelig mangler mye enda. Men det lave tempoet gjør at han river endel av hopp hindrene . Skal jeg alltid ta de om igjen der og da? eller skal jeg late som ingen ting? Foreløpig har jeg latt som ingenting der og bare gått videre.

Og de siste gangene har han til og med jobbet foran meg selvstendig et hinder eller maks 2, før han stopper opp og venter for å vite hva jeg vil deretter. Han stopper da uansett om jeg har sagt allerede hva han skulle mens han holdt på. Men jeg forventer ikke mer enda, så jeg bare gjentar meg, når jeg kommer litt mindre enn skulder høyde til ham, og så går han videre.

Jeg roser for hvert hinder han tar, for hvert hinder han ser mot (som er det riktige), for hver gang han ser på meg når han ikke vet hvor han skal gå. Men jeg har kuttet ned på godbitene, (bortsett fra på vippa) og gir heller “en jackpot”, når han er ferdig med det jeg har bedt han om.

Jeg har kunnet ta fra ham all hjelp på hindrene bortsett fra en pekefinger ved slalommen og hjelp ved vippa (at noen holder vippa bak ham) slik at den ikke smeller i bakken (vi trener på asfalt). Når tror du det er riktig å ta vekk den hjelpen?? Foreløpig er det for tidlig fordi han reagerer fortsatt når andre tar vippa og det smeller (selv når han er på motsatt side av hallen), han Skvetter, flytter seg vekk fra lyden og viser mange dempende signaler..

De kombinasjonene vi tar er å gå en “S”, eller å gå “en hestesko”, eller en “hestesko med ekstra krøll på”. og å ta alle disse motsatt vei og. Det kan godt hende (ut ifra det du sa sisst) at jeg begynte med disse for tidlig, men nå idag virker det som det er greit for ham nå. Jeg tenkte at en viss mengde med kombinasjon (eller enkel hel bane) var viktig slik at han skulle begynne å skjønne at dette var en morsom lek, som hang sammen. Utholdenheten hans er også bedre. Sisst holdt han ut lengst av alle som var i gruppa. Kanskje jeg tyna ham litt, men han logra nå med halen når jeg roste ham, og var lykkelig over jackpotten når vi var ferdig. Hjemme ble han litt hyper inne, men vi trente 15min, hjelpehundtrening og etter det roet han seg og sovnet.

Answer

Hei!

Så hyggelig å høre at dere allerede har fremgang!

Forrige gang skrev du at hunden din var nølende og dempende, og med det tatt i betraktning synes jeg ikke du bør ta revne hoppehindre om igjen med en gang. Det er ikke mulig å trene på mer enn én ting ad gangen, og i en hestesko-formet bane, trener du antagelig ikke på at hunden ikke skal rive, men kanskje heller på sideveis avstand, på at hunden skal vise fart og initiativ, og da skal du definitivt ikke stoppe opp. Det ville høyst sannsynlig føre til at hunden skjønner noe er galt, og han vil dermed ikke lenger viser samme fart og initiativ.

Nå sier du ikke om han river hver gang, eller bare en gang iblant. Hvis han river bare en gang iblant, ville jeg ikke bekymret meg for rivene foreløpig, men heller fortsatt jobbingen med å få fram tilliten og gleden hans på banen. Det finnes måter å trene hunder til å hoppe riktig på, og hvis det viser seg å bli nødvendig, ville jeg heller jobbet med det på et senere tidspunkt.

Jeg nevnte vel ikke mye om baklengskjeding sist, men en hesteskoformet bane er velegnet til dette. Det ville antagelig hjelpe ham til å lære at det er tillatt å løpe fra deg over flere hindre. Det tar lang tid å lære hunden alle hindernavnene, og jeg synes derfor – som du selv skriver – at du ikke kan forvente at han skal skjønne hvor han skal.

Litt mer om baklengskjeding: Hvis du setter en godbitskål etter siste hinder (sett skålen gjerne på en stol så den står litt høyt – dermed unngås ofte riv), og bruker tid på å jobbe deg bakover mot begynnelsen, vil hunden vite hvor den skal, og det vil bli lettere for ham å gå flere hindre fra deg, og ikke minst: Du får sjanse til å rose for at hunden går fra deg.

Hvis jeg forstod deg riktig, så roser du for hvert hinder han tar og for hvert hinder han ser mot. Så langt er jeg forsåvidt enig – men mener du også at du roser for at han ser på deg når han ikke vet hvor han skal? Hunder har et godt sidesyn – det bør ikke være nødvendig å snu hodet mot deg for å se hvor du viser han skal. Hvis du er rask nok med å gi beskjed, ville jeg heller rose når han ser mot riktig hinder.

Kuttet ned på godbitene, skriver du. Nå vet jo ikke jeg hvor mye og ofte du har gitt før, men jo oftere hunden får belønning, jo ivrigere og mer motivert vil han bli til å ta hindrene. Strever du litt med selvtilliten og farten hans, ville jeg ikke kuttet ned på godbitene, antagelig heller økt belønningen – ikke mye hver gang – men gjerne ofte. Jackpot er kjempefint som en overraskelse når han har gjort noe spesielt bra.

Høres ut til at du er flink til å engasjere hundens hode siden han ikke lenger trenger nevneverdig hjelp på noen av hindrene!

For mange hunders del hadde det beste vært om vi for vippa hadde konsentrert oss om å få dem til å mestre en av de fire vanskelighetene ad gangen. Med fire vanskeligheter mener jeg høyde, bevegelse, balanse og bråk. Dette lar seg dessverre ofte ikke gjøre på de fleste fellestreninger. Nå høres det ut som hunden din allerede mestrer tre av disse vanskelighetene, og at bare bråket av vippa står igjen. Har du noen som kan hjelpe deg med slå vippa forsiktig i bakken mens du og hunden bare er i nærheten, slik at du kan gi ham godbit hver gang vippa slår i bakken? Bruker du litt tid på dette, og går gradvis over til kraftigere slag mot asfalten og til å være gradvis nærmere og nærmere vippa når den slår i bakken, vil hunden din forvente belønning når den hører smellet av vippa, og du får snudd det negative til noe positivt.

Jeg ville ikke la ham ta vippa alene så lenge det virker som han reagerer på smellet – jeg ville som nevnt over venne ham gradvis til smellet ved å gi ham belønning straks han hører smellet (blir likt tilvenning til klikker, dvs. et klikk/smell = belønning). Når du så mener han er klar for å forsøke uten hjelp, legg en pute/teppe under der vippa slår i bakken for å dempe smellet.

Du skriver du kanskje tynet ham litt på siste trening – og det vanskeligste i agility er vel å ta pause og å slutte mens hunden har det morsomst. Men det er så viktig å ikke trene for lenge – aller helst bør vi avslutte treningen når hunden står og tripper etter å få trene mer. Hadde vi greid å avslutte når hunden har det morsomst, ville hunden være enda mer motivert på neste trening. En god regel, men for mange av oss vanskelig å ville gjennomføre, fordi de fleste av oss drar langt for å komme til trening, og gjerne vil ha mest mulig ut av den korte tiden vi har til rådighet på hindrene. Men – for de aller fleste hunder hadde nok det beste vært å trene bare noen få minutter på hver trening.

Lykke til videre!

Solveig