Hvordan lære en laaang leonberger å ikke rive hopphinder på agility banen, selv om hindrene står nærme hverandre?

Jeg har en leonberger (straks 4 år) som begynner å bli ganske “god” på agilitybanen. Han har hatt dårlig fart, vegret seg og han hadde en voldsom angst for vippa og tidligere også bommen men det ser muligens ut til å være løst da han nå har takla 3 treningsdager uten å få “hjelp” på vippa annet enn muntlig geleiding.Hundens hale logrer nå mesteparten av timen han følger med på eier og farten er middelmådig.

Derfor tenker jeg at jeg endelig kanskje kan satse på dette litt mer på “alvor”.

Men et av hundens problemer som jeg hitil ikke har konsenterert meg så mye om er at han river endel hopphindre når de står i kombinasjon med andre hopphindre eller andre aparater. Hunden er veldig lang (fra snute til hale) fordi han har en lang rygg. Jeg tror at dette kanskje lager litt problemer for ham når hindrene står på det høyeste for han river mer enn jeg kan se han må.

Jeg er klar over at hunder river om de får uklare eller for sene beskjeder om hvor de skal etterpå. Dette hender jo ganske ofte, for vi er ferske i “komplisert” dirigering begge to og prøver oss frem. Det er greit, for der vet jeg at jeg gjør feil og jeg holder på å forbedre meg (timing er litt vanskelig)

Men feks om han har 3 hoppphindre rett etterhverandre (som alle står på det øverste hakket) så river han ofte den mitterste. Da tenker jeg at hans problem kanskje er at det er “for kort” avstand mellom hindrene.

Men så tenker jeg at han må jo bare lære det på et vis i og med at konkuransebaner er jo sikkert lagd for border collie-kropper og ikke leonbergere.-Slik er det og kommer alltid til å bli.

Hvordan lærer jeg ham å takle små avstander mellom hindrene?

Jeg har også testet både innenfor og utenfor banen at han KAN hoppe høyt. Han kan hoppe veldig høyt om han vil og er instilt på det og det er et enkelt hinder dvs det kommer ikke noe etterpå.

Jeg har også sett (de dagene han har dårlig fart) at han faktisk kan står rett foran hindre (5 cm unna) og hoppe det høyeste hindret uten å rive. Dette gjorde han mye før når han egentlig ikke “ville” agility, men gjorde det for mor sin skyld.

Det jeg gjør allerede er at jeg bryter og begynner på nytt når han river. Jeg er nok litt inkonsekvent der. Dvs at om vi trener “jobbe med høyder” så bryter jeg ved hvert riv. Men om vi egentlig trener på noe annet (feks vendinger og uvanlige konbinasjoner) så er det ikke alltid jeg starter forfra. Burde jeg også da starte forfra hver gang han river? Eller burde jeg da i slike tilfeller ha hoppene på lavere trinn fordi jeg egentlig ikke trener høyde her og la han slippe.

Jeg har sendt han til fysisk unersøkelse og han feiler ikke noe.

Det er forresten som oftest med bakbena han river når han kommer ned .

Har du noe tips…

Forresten sist gang du la til den linken vedrørende høyre og venstredirigering så lærte jeg en masse….og bruker det stadig vekk som et leksikon når jeg lurer på noe. Så takk skal du ha!! :o)

Answer

Takk for hyggelig tilbakemelding!)

Dessverre legger nok de færreste av oss tilstrekkelig vekt på hoppeteknikk-trening før vi møter problemer. Av det du skriver høres det ut som dette også gjelder dere, og det betyr at jeg tror dere må tilbake til grunnstadiet. Det betyr at hunden må lære riktig hoppeteknikk, og siden det er vanskelig å rose og belønne dette, lønner det seg å få hunden til å tenke selv.

Det at du har greid å se at hunden river med bakbeina er et langt skritt i riktig retning, men du bør antagelig rose for riktig satspunkt, for at den bøyer beina skikkelig oppunder seg (eller strekker ut beina skikkelig), eller for hvor forbeina lander – IKKE for at du ser at pinnen ikke faller ned. Det er derfor svært vanskelig å få riktig timing på ros i forbindelse med hopp, men siden du har sett at det er bakbeina som river, vet du hva du må konsentrere rosen om.

Mange trener nettopp slik du gjør med å gå tilbake og la hunden ta hoppet en gang til, og ofte holder de pinnen selv så de kjenner og ser bedre om hunden berører pinnen. Vær OBS på at dette kan ta fra hunden iveren og fremdriften i på banen fordi de fleste hunder opplever det å bli stoppet på agility-banen som en sterk korreksjon, og i dette tilfellet skjønner de noe blir feil, men ikke nødvendigvis hva, og vil da ofte dempe farten ved senere forsøk. I konkurranser vil du ikke gå tilbake og rette opp når hunden river, så ha dette i bakhodet så du ikke lærer hunden til selv å gå tilbake ved riv…..

Når du jobber med annet enn høyder, ville jeg brukt lave hoppehindre – ingen grunn til mer belastning enn høyst nødvendig. Noen hunder river også først når de begynner å bli slitne, slik at hoppeteknikk-trening kan være lurt å ta i begynnelsen av treningen, og så bruke lave hindre resten av treningsøkten.

I utlandet er det to metoder som går igjen for å lære inn hoppeteknikk – ”Jump Chute” og ”Grid Work”.Jeg har tidligere sendt inn et innlegg til ekspertpanelet hvor jeg i detalj beskrev ”Jump Chute”, som jeg har hørt mange har hatt vellykkede resultater med. Se under overskriften ”Fart slalom og riv hinder” fra 06.05.2002.

”Grid Work” har jeg ikke hørt like mye om, men jeg har siste tiden bestilt videoene som utgis av ”Agility in Motion”, og dermed fått se litt mer av ”Grid-Work”-treningen i praksis. Dette har i hvert fall overbevist meg om at vi ikke vektlegger hoppeteknikk-trening i tilstrekkelig grad:

Den beste beskrivelsen jeg har funnet av ”Grid Work” finner du ved å ta en titt på:

http://members.tripod.com/whitemountainagility/id82.htm

Velg:
Articles
Article 1 – The Grid
Se bildet og legg merke til hvor tett hoppehindrene står
Laster du ned PDF-filen – får du se flere bilder og en beskrivelse av metoden på engelsk.

I ”Grid Work” skal hunden hoppe stuss-hopp, og dermed er det ikke like lett å legge opp til dette på en vanlig trening, da størrelsen på hunden vil bestemme hvor tett hoppene skal stå. Det er landingspunktet til hunden som er viktig til å begynne med – og det at hunden lander med forbeina på riktig sted skal roses, dvs. hunden skal lære å skjønne hvor den må lande for å greie å ta neste hopp.

Siden du nevner at hunden din er lang, og hunden med denne metoden vil lære å krumme ryggen og trekke beina oppunder seg for å treffe riktig landingspunkt, vil jeg tro denne metoden kan fungere godt for dere. ”Grid Work” og ”Jump Chute” er forholdsvis like metoder da man for begge skal variere både høyde (begynn med lave), vinkler og avstander på hoppene i tillegg til førers plassering.

Håper dette har gitt deg litt idéer til hva du kan prøve! Lykke til!

Solveig